Antisemittisme X - Jødenes historie i den arabiske verden

Etter at staten Israels ble opprettet 1948 har hundretusentalls jøder flyttet til landet. I 1948 bodde det mer enn 850 000jøder i den arabiske verden. I dag har de fleste av disse flyttet/flyktet til Israel.
Det eksisterer myter om at jøder levde i harmoni med arabere før staten Israel ble opprettet, men som jeg skal forsøke å belyse i mine kommende innlegg så stemmer ikke dette. Jødenes eksistens i muslimsk-arabiske land var ofte preget av undertrykkelse, tvang og stadige utbrudd av antijødisk vold. I følge historikeren Bernard Lewis, levde jøder og arabere i harmoni i tiden før profeten Muhammed og islams inntog på 600-tallet. Omar( kalifen som etterfulgte Muhammed) skrev i ”Omardokumentet” de tolv lovene en dhimmi (ikke-muslim) fikk leve under. Dokumentet bestemte altså betingelsene jødene (de ikke-troende) fikk leve under islam. Straffen for å bryte mot lovene var dødsstraff.
I ”Omardokumentet” stod det blant annet nedskrevet at jøder ikke fikk røre ved Koranen; at de var tvungne til å gå kledd i spesielle klær; at de måtte ha på seg en gul tøylapp eller annet kjennemerke (kristne måtte bære blå tøylapp); at de ikke fikk utøve religionen offentlig; at de måtte begrave sine døde uten at muslimene, de ”troende”, skulle høre dem sørge.
I tillegg til at de var tvungne til å følge dhimmi lovene måtte de betale spesielle skatter, der begrunnelsen er hentet direkte fra Koranen (Suraen 9. vers 29, sv oversettelse):

Striden mot dem, som ej tro på Gud och den yttersta dagen, ej helighålla vad Gud och hans apostel förklarat heligt och ej bekänna sanningens religion, dem, som fått skriften, nämligen, tills de villigt giva skatt och ödmjuka sig.

Restriksjoner under muslimsk lov innebar alltid ekstra skatt, og denne skatten ble opprettholdt i en eller annen form fram til 1909 i Egypt, Irak, Syria, Libanon og Tyrkia. I Iran fram til 1925.