En trist historie

Nøll er borte. Katten vår. Den eldste av våre to katter. Han flyttet til et nabohus i går. Først forsvant han og var borte i seks dager. Deretter satt naboene våre en lapp på døra vår med bilde av Nøll og spørsmål om det var vår katt...eller, naboer er de vel ikke - de bor 200 meter bort i gata. Vi ble i alle fall glade, Nøll kom hjem. Men saken er den at han trivdes så godt der borte at han dro avgårde igjen. For å gjøre en halvlang historie kortere så adopterte naboene våre Nøll. Fra før har de tre katter, og fikk altså en til nå da. Dette hendte i går altså. Men i går hendt en annen trist sak. Vår lille søte herlige Dippen var ute på kvelden, og kom ikke inn da vi ropte på henne. Hun kommer alltid inn. Hun er 6 måneder og har bare vært ute en natt i hele sitt liv. Nå er hun borte. Vi har ikke sett eller hørt snurten av henne hele dagen. Hun er verdens herligeste katt (tenk at jeg skriver slikt om en katt...HJELP!!!!). Men saken er at hun snakker!!! Sier man "hei Dippen" så svarer hun...hver gang! ...eller svarte hun.... om vi ikke finner henne igjen altså... lille Dippen.....