Tanzania

I september reiser jeg og min kjære til et for oss nytt, uoppdaget kontinent. Målet for reisen blir Afrikas østkyst, nærmere bestemt Tanzania. Landet som huser Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro (5896 m.o.h.), Riftdalen – en 6500 km lang, 60 km bred og 2 km dyp sprekk i jordskorpen som går tvers gjennom Tanzania, Victoriasjøen, Tanganyikasjøen – som faktisk er verdens nest dypeste innlandssjø (1400 m) og verdens mest fiskerike innsjø, viltreservatet Serengeti som har den største viltkonsentrasjonen i verden med blant annet to millioner gnuer og en kvart millin sebraer – et ”knippe” dyr som er aktørene i den årlige Serengeti-vandringen. Sistnevnte hendelse håper vi at vi får muligheten til å oppleve. Flokker på hundretusentalls gnuer som i mai hvert år beveger seg nordover til nye beitmarker. I dette massive flyttelasset av gnuer finnes også tusenvis av sebraer som holder sammen i egne familiegrupper. Etterhvert tar flokken av mot vest, og deretter deler denne kjempeansamlingen av dyr seg i to grupper. Én gruppen fortsetter vestover før den dreier mot nord, og én bryter av rett nordover. Og, merklig nok, etter flere dagers vandring så smelter flokkene i sammen igjen. Et fortsatt uforklarlig fenomen for de lærede...Nå regner jo vi ikke med å se hele dette hendelsesforløpet – men et lite glimt ville være nok.
Tanzania ja, det finnes mye å si om dette land. Tyskland og Storbritannia har jo hatt sine kolonialistiske fingrer i landet, men etter at de landet ble selvstendig på 1960-tallet oppstod det nye landet Tanzania etter fastlandsområdet Tanganyika og øya Zanzibar.

Asante (Takk på swahili. Ordet ”swahili” kommer fra det arabiske ordet for kystland ”suahil”. På 900-tallet vokste det fram swahili-sivilisasjoner langs deler av Afrikas østkyst. Disse sivilisasjonen oppstod da arabiske immigranter giftet seg med innfødte etter å ha etablert handelsbyer på fastlandet og øyene utenfor. Etter noen århundreder ble det opprettet kontakt med Kina, og man har funnet rester av kinesisk porselen i Tanzania. I Kina mottok Keiseren blant annet flerer giraffer(!).Men kontakten med Østen ble brått avsluttet da hoffet i Peking forbød all havsgående sjøfart. Denne avgjørelsen fallt nesten samtidig med europeernes ekspansjonisme. I 1498 ankom portugiserne kysten. Deres ankomst kom til å få en ødeleggende virkning på den swahiliske sivilisasjonen! Vi europeere har ikke så mye å skryte av...