Safari i Tarangire nasjonalpark

Tarangire ligger ca to tomers bilferd fra får "campus". På veien hadde vi vindusviskerne på, og dagen begynte ganske dårlig. Men den afrikanske solen driver bort regn og skyer, og ganske snart ble det strålende vær, og veldig varmt! Vi var så heldig å sitte i en trang bil uten aricondition... Men hva vi skulle oppleve denne dagen kommer til å gå huskes resten av livet.

Ja, det er vanskelig å forklare hvor fantastisk denne opplevelsen var. 
Naturen var storslagen, store savanneområder boksatvlig talt så langt øyet kunne se.  Første dyret vi så var en Dickdick, et knøttlitet hjortedyr - på størrelse med en hare kanskje. En stor hare. De ferdes, nei kanskje ikke, ferdes er nok et litt for storslagent ord for dette dyret, nei man finner dem/ser dem under trær og busker for det meste. Navnet er passende. Man vil gjerne løfte det opp i fanget og si "dikki dikii dikki". Derav navnet Dickdick.
Å se ekte sjiraffer var art nummer to! Som et slag i magen. Et positivt slag i magen. Som å stille sulten med indisk mat! Så herlig. Disse fantastiske stod å hang rundt tretoppene. Brydde seg ikke særlig om oss arme mennesker. Ja, vi så det meste. Elefanter, gnuer, ipalaer, vortesvin, eland, struter(de var digre) , fish eagle (altså ikke den norske faunaens fiskeørn, som egentlig ikke er en ørn...), sebra, gaseller... fantastiske utsikter! På en "lodge" vi stoppet, et sted man spiser og drikker, og sover om man vil, var utsikten den absolut mest fantastiske jeg noen gang har sett i mitt 29årige liv. Et panoramabilde nærmest uten horisont. Et av bildene nededenfor viser nok litt. Men om utsikten var underbar, så var det jo aktører i selve bildet som gjorde det enda mer minneverdig! Vi så flokker av elefanter, sebraer og gnuer vandre der nede! Mine forfatteregenskaper er dessverre ikke gode nok for å gi en fullverdig beskrivelse av alt dette fantastiske. Ja, som den oppmerksomme leser kanskje merker gjentar jeg meg selv i bruken av superlativer. Jer har rett og slett ikke ord. Men bilder sier jo som kjent mer enn ord, derfor ta heller en titt på bildene nedenfor. Kommer kanskje en film i framtiden også...
  En liten ape ja. Vi så bavianer også...
Masaiene sier at dette treet en gang var verdens største tre. Men på grunn av størreslen gjorde treet hovmodig, rykket Gud det ved roten og plasserte treet opp og ned, og hva vi ser i dag er altså røttene. Det ser faktisk slik ut. Med andre ord, bli ikke hovmodig...Impala. Strutsene var gigantiske.Fantastiske Sara ved det fantastiske utsiktsstedet. Bak oss kan man skimte elefanter.
Et lite elefantbarn.
For ett år siden lå det en leopard på grenen over oss. Dette er ved utsiktsplassen, et sted med mye folk, souvernibutikk og servering. En fransk familie med mor, far og barn var her. Foreldrene gikk noen meter foran gutten, passerte grenen med den snikende leopraden som ennå ingen hadde merket. Da gutten alene gikk under grenen angrep leoparden og drepte gutten. Tragisk. Det er derfor jeg holder et så fast grep rundt gamlefar, faren til Paul, bibelskolesjefen på NLO.
En passende avslutning er vel å vise en aldri så liten elefantbæsj... ja aldri så liten var kanskje ikke helt korrekt. En aldri så stor...