Religiøs harmoni eller hellig krig?

Denne uken har pave Benedict XVI besøkt det muslimske Tyrkia. Jeg har tidligere kort kommentert det omdiskuterte foredraget han holdt i Regensburg 12. september der han blandt annet påviste Islams kobling med vold. (Foredraget handlet først og fremst om årsak som en del av kristendommens sentrale bestandsdeler.) Han henviste til skrifter av Ibn Hazm, en muslim fra det 11. århundrede, og siterte en kristen bysantisk keiser fra 1400-tallet, Manuel II Paleologus, som kritiserte msulimene for å ”spre (sin tro) med sverd,” fordi ”Gud ikke ble behaget av blod”, og fordi sann omvendelse er avhengig av en årsak. ”Vis meg hva Muhammed kom med som var nytt,” sa Paleologus, i en passasje sitert av paven, ”og der vil du bare finne onde og umenneskelige ting”.
Det ble mye rabalder etter dette foredraget. Kirker ble vandalisert i Midtøsten, og i Somalia ble en nonne drept på grunn av ekstremisters reaksjon på pavens utsagn. Benedict kom med en rekke unskyldninger den påfølgende måneden, og han uttrykte anger overfor muslimske grupper som følte seg såret etter utsagnet om Muhammeds ”onde og umenneskelige” legning, ved å understreke at dette var Paleologus’ ord og ikke hans egne. Men, jeg vil understreke at han faktisk aldri trakk tilbake sitt grunnleggende syn på Islam, der han hadde løftet fram dets årsaksløshet og vold. Om han hadde gjort det, hadde det nok ført til enda større forvirring. Ser man på ekstremistenes handlinger i etterkant, understryker jo dette bare hans poeng.
Pave Johannes Paul II gjorde to viktige besøk til sitt hjemmland Polen som ble avgjørende for de store politiske forandringene i Øst-europa på slutten av 80-tallet. Denne uken har Benedict vært i det muslimske Tyrkia. Dette er en reise som har blitt, og blir kommentert i den internasjonela pressen. Dette er en reise, som spesielt etter Regensburg-foredraget, har blitt fulgt med stor oppmerksomhet. Framtiden vil vise om det kan trekkes en parallell mellom Johannes Paul II innsats gjeldene kommunismens fall, og Benedict XVIs reise til Tyrkia, og hans kommende innsatser når det gjelder å bedre Vestens relasjoner med muslimverdenen og vice versa. Med andre ord, hvor er vi på vei; mot religiøs harmoni eller hellig krig?


Ps. I dag, søndag, kan man lese leserbrev signert undertegnede. Innlegget er av samme innhold som mitt seneste innlegg i Politikktakk om Håvard Koppangs artikkel i Aftenposten 13. november.