En velsignet dag

I dag, lørdag, hadde jeg bedt ut to arbeidskollegaer på restaurang (en dukket ikke opp, derfor kommer jeg i fortsettelsen til å henvise til den ene kollegaen). Stedet vi besøkte heter Mc. Moodys og ligner Mc. Donald's i konseptet, men forskjellen er at de har en større og bedre meny. Burgere, pizza, kebab og diverse kyllingretter. Så er det billig da. 30 kr. for mat og drikke - om du bestiller det dyreste... Japhet, som min kollega heter, hadde aldri vært på Mc. Moodys før. Folk har ikke rå til å gå på slike restauranger som dette. De fleste beøkende er hvite. Han hadde gledet seg veldig, og kom faktisk 15 minutter før avtalt tid (noe som er uvanlig i denne kulturen). Han fortalte meg at han ikke hadde spist forkost fordi han ville spare seg til dette... Artig. I alle fall, han nøt maten! Smilte og lo og var nærmest i himmelriket. Det var veldig artig! Til dessert bestilte vi hver vår sjokolademilkshake - noe han aldri hadde smakt før. Etter en slurk var han i himmelriket - for andre gang denne timen. Jeg forklarte ham hvordan man laget det, og han tok fram penn og papir og skrev ned ingrediensene; melk og sjokoladeis...

Han ble en kristen for et par måneder siden, og hadde ennå ikke skaffet seg en bibel. Det fikk jeg greie på da vi passerte noen gateselgere som satt og solgte bibler langs veien. En bibel koster for en arbeider her en halv ukelønn, og som dere forstår - en økonomisk utfordring. Da jeg spurte om han ville ha en, lyste han opp.
En stor, svart bibel på swahili var det. Kostet meg bare 45 kroner, men det var gull i hans hender. Han var så utrolig glad. Det var så artig å se! "This is my day" var det han sa da vi skiltes. Noen ganger er det så lite som skal til.