Forrige tirsdag var det fotball med Løkkelandslaget. Ekstra hyggelig var at min Remi var med denne gangen. Etter 4 minutter ble det en pause i kampen. Jeg la meg ned i gresset og hvilte beinet. Bare det ene beinet...benet. Det andre hadde brukket. Så jeg lå der og ropte litt, fikk god hjelp av snille lagbrødre og havnet etterhvert på legevakt, røntgen og ortopedisk avdeling. Jadda. Et par dager med en enkel gips, så var det operasjon. Operasjonen som skulle vart i 90 minutter, varte i 3 timer. Jodda. I etterkant har det vært å ligge på et firemannsrom på ortopedisk avdeling og få stikk i armen, spise mat, sove i tillegg til noen herlige doser morfin rett i armen og/eller låret.
Med en fødende kvinne i huset er ikke dette et ønskelig scenario... men men. Det kommer nok til å bli mye tid med mor og barn denne høsten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
krya på dig och vi lider med dig.
Josef
Dette passa veldig dårlig! Vi synes virkelig synd på dere. Høres ut som du hadde et verre brudd enn meg. Det var ingen som ga meg morfin etter 1. natta. Hva var det som brakk? Fikk du gips etter operasjonen eller fant de på noe annet? Kanskje ergoterapeuten har noen smarte løsninger for en blivende pappa med benbrudd?
Utapona.
God bedring Harald! Hørtes IKKE godt ut("frysninger"). Alt godt og ber at dette leger fort!
Legg inn en kommentar