Antisemittisme Del IV

Denne gang litt om Karl Marx, politiske ideologier og sionismen.

Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes.
En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.
Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Bachner skriver at sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.