Som en parantes i min lille historiske oversikt over antisemittismen historie, vil jeg her bare kommentere litt aktuelt stoff om emnet.
27. januar arrangeres over hele verden sermonier til minne om Holocaust.
27. januar arrangerer Iran en konferanse med flere kjente revisjonister (personer som benekter at et organisert massemord på 6 millioner jøder har hent). At det finnes aktive antisemittiske og antisionistiske krefter i Midtøsten er vel kjent for de fleste, men at en stat nå står bak en så radikal markering er bemerkelsesverdig. Irans president har jo uttalt at man vil utslette staten Israel og alle jøder. Han påstår også at Holocaust er en myte. Ekstreme islamistiske grupper som f.eks. Hamas har jo fra tidi til annen kommet med slike offentlige uttalelser, og bare det er jo beklemmende. Men at en stat sier at den vil utslette en annen stat blir med en gang mye mer radikalt. En konsekvens av dette blir jo at antisemittiske grupperinger rundt om i verden nå får støtte fra en av verdens stater, og ikke bare fra ekstreme politiske eller religiøse grupperinger.
Revisjonistene representerer en sentral del av etterkrigstidens antisemittisme. Hva revisjonistene faktisk gjør ved å fornekte den nazistiske jødeutryddelsen under den andre verdskrig er at de avdramatiserer millioner av menneskers død ved å påstå at de ble offer for krigens konsekvenser - og altså ikke offer for noen industriell utryddelse.
Markèr gjerne den 27. januar - den offentlige minnedagen for Förintelsen (som Holocaust kalles i Sverige).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Jeg følger med og samler
i min ringperm-
Disse bloggene bør komme som en serie innlegg i avisa. Det er ekstra viktig nå, ikke bare i forbindelse med minnedagen, men også fordi de antiisraelske kreftene er så aktive om dagen med boikott og det hele.
Hva gjelder antiisraelske krefter så kan det i blandt være problematisk med tanke på om uttalelser er antiisraelske eller antisemittiske. Som jeg skrev i et tidligere innlegg så ble Israel omdefinert til å bli verdens "jøde" etter den andre verdenskrig. Hvilke motiv som skjuler seg bak den nærmest daglige kritikken av den israelske regjeringen kan ikke uten videre stemples som antisemittiske (selv om man i blandt underer hvilke motiv visse journalister har bak sin ensidige kritikk). Kritikk av en stats politikk, og da også Israels politikk, må kunne være veldig hard uten at kritikkens avsender bør mistenkliggjøres for antisemittisme. Men, når kritikken overgår til å bli et angrep på jøder som kollektiv, alltså at de blir ansvarlige for den israelske regjeringens handlinger, da kan man si det begynner å lukte svidd.
Legg inn en kommentar