Antisemittisme VII

Etterkrigstiden oppviser en generell positiv holdning mot Israel, spesielt fram til seksdagers krigen i 1967. Denne positiviteten har blant annet årsak i den skyldproblematikken som fulgte Tilintetgjørelsen, og som rådde i Vest-Europa. 1967 blir sett på som et brytningspunkt i den vesteuropeiske antisemittismen. Krigens konsekvenser skapte spørsmålstegn hos visse opiniopner, og Israel ble av mange betegnet som en okkupasjonsmakt som utøvet vold mot palestinerne. Skyldproblematikkens konsekvens i dette var at de opinioner som på grunn av samvittighetsoverbevisning hadde støttet Israel og jødene etter den andre verdenskrig, nå kunne bli kvitt følelsen av skyld ved å stemple Israel som bøddel og palestinerne som offer. Disse forandringene skjedde i tillegg til at det politiske landskapet i vestverden gjennomgikk store forandringer. Bildet forandres hele tiden, men i store drag er dette utgangspunktet for dagens situasjon.