I 1879 kom Wilhelm Marrs (bilde) bok ut, Der Sieg des Judenhums über das Germanthum vom nicht confessionellen Standpunkt aus betrachtet. Her blir ordet antisemittisme for første gang tatt i bruk. I boken oppviser Marr en negativ holdning mot jøder, og skriver blant annet om den semittiske ånden som har innflytelse på den tyske pressen. Boken ble oversatt til svensk i 1881 under tittelen Judarnas seger öfver germanerne betraktad från social politisk ståndpunkt. Ved å mynte denne termen, forsøkte Marr dels å kle sitt antijødiske verdensbilde i en moderne vitenskapelig språkdrakt, dels å distansere seg fra det jødehatet som hadde tradisjon inne kirken.
Begrepet antisemittisme er i seg selv et motsigende begrep. Om man ser på ordets oppbygging som er ”anti” og ”semittisme”, så finnes det ikke noen semittisme til hvilken man kan, skal eller bør forholde seg anti. Som ideologisk begrepskonstruksjon betyr antisemittisme ingenting! ”Semittisme” kan ikke henføres til en rase eller et særskilt folkeslag, men til en språkgruppe, som er den semittiske. Det gjøres forsøk, dels fra svenske debattanter men fremst fra muslimer og kristen arabere, som hevder at antisemittisme retter seg mot arabere og muslimer generelt. Seneste forrige uke hørt jeg en debattant* i svensk radio som argumenterte på denne feilaktige måten. Slik er det jo ikke. Når begrepet ble lansert handlet det om jødefiendtlighet, og ingenting annet. Det fines andre betegnelser som man bør anvende når det gjelder fiendtlighet og stereotype oppfatninger mot arabere og muslimer, for eksempel islamofobi og orientalisme.
(For en litt mer utförlig beskrivelse, les mitt svar på kommentaren til dette innlegg)
* Debattanten var fotograf Elisabeth Ohlson som stod bak den mye omdiskuterte Ecce Homo-utstillingen som var til allment skue i blant annet Uppsala Domkirke for noen år siden, der Jesus ble framstilt som homofil.
7 kommentarer:
Antisemittisme må vel forstås som antisemitt-isme, altså -ismen for dem som er imot semitter. (Forøvrig sitter du nok litt i glasshus når du kritiserer ordbruk, i og med at du selv bruker ord som "motsigelsesfullt" og "debattører". Tror neppe du vil finne det i noen norsk ordbok.)
Hva gjelder skrivefeil, så får jeg nok innrömme at det svensk språket har rört om i gryten og gjort meg forvirret.
Hva gjelder begrepet antisemittisme, så ble ordet konstruert for kun å gjelde hva vi betegner som jödehat. Derfor kan man ikke omdefinere ordet eller å tillegge det en ny mening bare ved å dele opp ordet i anti -semitt - isme. Ordet "antisemittisme" betegner altså fra begynnelsen av ikke hat mot "semitter" (altså de som snakker et semittisk språk)i sin alminnelighet, men mot jøder. Det gir liten mening, historisk sett, å ville utvide begrepet til også å omfatte andre folk som snakker et semittisk språk. Det gjelder for eksempel den fordomsfulle presentasjon som kan gis av arabere i vestlige medier. Fordommer er alltid forkastelige enten de rammer jøder, arabere eller andre. Men begrepet "antisemittisme" ble altså formet som en betegnelse på det rasebiologisk betingede jødehat. Det er dette som er ordets betydning, rent historisk og innholdsmessig sett.
Jeg var uklar. Poenget mitt er bare at det er rart å påpeke at "semittisme" ikke finnes. Ordet antisemittisme er ikke bygget opp av anti + semittisme (et innholdsløst begrep), men antisemitt (et begrep med innhold) + isme.
At antisemittisme betyr jødehat og ikke semitt-hat er helt klart.
Ordet er konstruert! ...ja, de fleste ord er nok konstruert..., men dette ordet har ikke et menigsfullt innhold.
Ordet ble myntet av en mann som ville ha resebiologiske og vitenskaplige belegg for sitt jödehat. I dag har ordet gått inn i et allment akseptert vitenskaplig vokabular, og det er nok fordi ordet inneholder en iboende mening.
Men, et betyr ikke at ordanalysen gjör ordet vanntett.
Du skriver: "... men antisemitt (et begrep med innhold) + isme..."
"Antisemitt" - ja hva slag innhold har dette begrep! Jo, at man er anti ett eller annet. Og når da debattanter påstår at det betyr å väre anti en semittisk folkegruppe så er det altså feil! Språkvitenskapen prater om en semittisk språkgruppe...
Ja, og hvem gav ordet innehold? I begynnelsen Marr, men i ettertid har det blitt et allment akseptert begrep for hva vi betegner som jödehat. Definisjoner og slikt kan jeg utdype en annen gang.
Artig Dag!
Altså: det er bare svada å si at ordet ikke har meningsfylt innhold.
Ser man på ordets oppbygning har det et meningsfylt innhold: å være imot semitter (som er en gruppe mennesker enten man definerer det som folk som snakker semittisk eller som etterkommere av Sem, hvilket sikkert igjen gjør lenger). Eller om man ser på den faktiske og historiske bruken av ordet, har det et meningsfylt innhold: jødehat.
Jada, jeg er klar over at dette forsåvidt er flisespikking, siden ditt poeng er at ordet er konstruert med en hensikt.
”Semittisme” kan ikke henføres til en rase eller et særskilt folkeslag, men til en språkgruppe, som er den semittiske. Kjernen i innlegget; de som forklarer ordet "antisemittisme" som at det er negative holdninger, ikke bare mot jöder, men også arabere, som i fölge debattantene også er semitter (som om det skulle väre en egen "rase")anvender begrepet helt feil! Det burde väre åpenbart at å väre anti en språkgruppe ikke er det man sikter til ved anvendelsen av ordet, og det er her begrepet i seg selv ikke beskriverhva det forsöker å beskrive. Det er som å male et maleri av en blå ku, der maleriets navn er "Lilla Ku". Navnet stemmer ikke overens med virkeligheten...aj aj, en kunstdebatt.
Jeg tror ikke det er noe poeng i å fortsette denne diskusjonen. Du svarer på noe annet enn det jeg sier.
Legg inn en kommentar