Å bli beglodd eller å være innbilsk

Etter å ha vært på biblioteket i dag, tok vi oss en tur til Torvbyen. I løpet av vår timelange vistelse rakk jeg å føle meg beglodd et antall ganger. Og jeg aner ikke hvorfor. Det begynte i en av byens mer feminibt anlagte butikker der butikkdamen kom fram til oss, etter at vi hadde vært der en stund, og spurte meg om jeg spilte fotball... Hva skulle jeg si? Jeg spiller jo fotball sånn litt hver sommer, men jeg tror ikke at det var det hun var ute etter. Jeg svarte da et ærlig "nei", og hun unnskyldte seg med at hun og hennes kollega hadde tittet og syntes det var noe kjent ja... ikke lenge deretter kom vi i prat med noen kjente, da vi under samtalens gang - eller rettere sagt - Sara la merke til under samtalens gang at det stod et par og glante på meg et par-tre meter bortenfor. Jodda, hyggelig det. Da vi så etter ytterlig noen minutter stod i kassakø på Ica, hadde jeg blitt bevisst den der tittingen vi var uforståelige til, og tror du ikke at jeg følte samme sak igjen... og jeg vil ha meg frabedt å bli beskylt for å være innbilsk! Men men, kanskje jeg i dag lignet en kjent fotballprofil på Lislebys guttelag, eller en gammel helt som spiller for Ørje FKs Oldboys? Spiderman 3 var i alle fall (en til tider) fryktelig kjedelig film...